Deling av formuen ved separasjon og skilsmisse

By | 21/01/2015

Det økonomiske oppgjøret er for mange en viktig del av skilsmisseoppgjøret. Hvordan skal man dele verdier, gjelde og eiendeler ved skilsmissen?

 

Deling av penger og formue ved skilsmisse

Når ektefeller går fra hverandre, blir det naturligvis et behov for løsninger i det økonomiske forholdet mellom dem. Gjeldende rett bygger på disse prinsippene:

* •Å skille gjeld fra formue,
* •Å skille formuesmassene til ektefellene fra hverandre
* •Rette opp eventuelle skjevheter.
Det siste leddet vil være å sikre rimelighet for begge parter. Dessverre kan det være vanskelig å foreta skillene mellom kroner og øre og eiendeler, midt oppi en konflikt mellom to tidligere ektefeller. Vi i DALAN har jobbet med formuerett og ekteskapskonflikter gjennom mange år og hjelper gjerne til.

 

FELLESEIE OG SÆREIE

For det første blir ikke spørsmålet om deling av formue komplisert der begge ektefeller har hatt særeie. Begge tar da med seg sitt særeie, fordi det da ereiendeler og/eller formue som er avtalt og gjort i ektepakts form. Spørsmålene om deling blir mer sammensatt der partene krever eiendeler og verdier holdt utenfor deling, og til slutt der partene krever justering av delingen.

 

FORLODDS – HVA SKAL IKKE MED I DELINGEN?

Regelen om formuesforholdene ved ekteskap og skilsmisse skiller for det første klart mellom eiendeler og formue.

Først må det klargjøres hvilke eiendeler som en ektefelle kan ta ut forlodds – altså holde utenfor likedelingen.

Et utgangspunkt er for deling er det såkalte forloddskravet.

Her er det spesielle eiendeler som alle har til felles at det vil være urimelig om de skal tas med i likedelingen. Eksempler:

•Etter El. § 61 a kan ektefellene holde utenfor eiendeler som bare er for deres personlige bruk, så lenge dette ikke er åpenbart urimelig å holde dem utenfor delingen.
•En kan også ha krav på eiendeler som er personlige, og rettigheter i trygde- og pensjonsordninger.
•Videre kan ting som ervervet til «særskilt bruk for barna», tas ut av den ektefellen som barna skal bo hos.

 

 

HOVEDREGEL VED EKITEFELLESKIFTE : LIKEDELING

Når vi snakker om likedeling, er det altså verdiene i kroner og øre. Hovedregelen i Ekteskapsloven av 1991 er at felleseie skal deles likt mellom begge ektefeller etter at gjeld er trukket fra, etter Ekteskapsloven § 58. Her er det likevel flere forhold som først må avklares. Her er det viktig å nevne at det er nettoformuen som man tar utgangspunkt i: en ektefelle har rett til å holde tilbake verdier som svarer til den gjelden som han/hun måtte ha. (Peter Lødrup, Familierett).

 

SKJEVDELING

I tillegg til de eiendelene som kan tas ut «forlodds», er neste steg å ta stilling til verdier som en ektefelle kan kreve skjevdelt. Skjevdeling betyr at visse verdier kan holdes utenfor likedelingen når det er adgang for det. Denne retten skjer ikke automatisk, men hvor den ene parten krever dette og når det er adgang for det, typisk i de situasjonene hvor det kan slå urimelig ut. Det ville være urimelig om en part som har store verdier som en har fått eller skaffet uavhengig av ektefellen, og hvor alt skal gå til likedeling. Satt på spissen hindrer loven at en kan «gifte seg til rikdom» uten videre.
Det følger av § 59 at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet ved:

* -Arv, eller
* -Gave, fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor likedelingen.

 

Etter § 59 andre ledd kan denne retten til skjevdeling helt eller delvis bortfalle om det ville føre til et åpenbart urimelig resultat. Det kan oppstå mange vanskelige og vonde spørsmål om skjevdeling. Et er hva som følger av lov, et annet er hva som skjer i praksis. Vi i DALAN ønsker å hjelpe til når behovet melder seg! Vi ser spørsmålene og løsningene.

 

VEDERLAGSJUSTERING – KRAV PÅ ET RIMELIG VEDERLAG ETTER DELING.

Det er ikke bare slik at deling består av et matematisk riktig resultat, hvor tallene stemmer og lovens framgangsmåte er fulgt. Det er resultatet som teller! Det siste leddet i delingen er å vurdere eventuelle vederlagskrav. Dette er altså krav som den ene kan ha mot den andre, og som skal rette opp eventuelle skjevheter som oppstår i delingen av formuemassen. For eksempel der en ektefelle har økt verdien på egne midler som skulle vært delt mellom dem.
Dette kravet følger av El. §§ 63 og 73.
§ 61 gir rett til vederlag om den andre ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke sitt eget særeie. § 73 er praktisk viktig som bestemmer at en ektefelle som gjennom bidrag til:

* -Familiens underhold
* -Ved arbeid
* -Eller på annen måte vesentlig har medvirket til å øke midler som er den andre ektefellens særeie, – kan få et vederlag for den andre.

Det holder ikke bare å skille eiendeler fra formue og hvor mye i kroner og øre som den enkelte skal ha. Loven har derfor reglr om oppgjøret over eiendeler, det som ofte blir kalt som retten til naturalopplegg.

Utgangspunktet er at hver av ektefellene har rett til å få utlagt til seg de eiendeler som ektefellen fullt ut, eller for det vesentlige eier, jf. El. § 66.

Dette innebærer at en ektefelle kan beholde sine ting også etter at felleseiet er delt. Et unntak er der det gjelder felles bolig og vanlig innbo, jf. § 67.
§ 66 og 67 er altså regler for utlegg av eiendeler, som er ment å ikke gi ektefellen noen større økonomiske verdier. Om en ektefelle har mottatt gjenstander som overstiger det han/hun har krav på i kroner og øre, må ektefellen betale den andre det overskytende, etter El. § 70.
Det er heller ikke slik at en ektefelle kan ta med seg sine verdier og eiendeler å gå når et ekteskap med barn oppløses. Reglene om når en ektefelle skal betale underholdsbidrag til den andre følger av El. § 79.

Utgangspunktet i gjeldende rett er at den gjensidige underholdsplikten mellom ektefellene faller bort ved separasjon og skilsmisse. Det samme gjelder ved samlivsbrudd uten at det er separasjon eller skilsmisse, etter El. § 79.

 

 

AVTALEFRIHET PÅ SKIFTET

Om begge ektefeller er enige om det, kan de gjerne inngå avtale om både fordeling av verdier og fordelingen av de enkelte verdier. De regler som er nevnt er ikke tvingende, det er viktig å huske på at i norsk rett gjelder et prinsipp om avtalefrihet. Til slutt er det likevel verdt å nevne at en avtale om oppgjør mellom ektefellene kan helt eller delvis ikke være gjeldende om det vil virke urimelig overfor en av partene, etter El. § 65. Det kan også være vanskelig å sikre gode og gjennomtenkte avtaler midt oppi et samlivsbrudd. Vi i DALAN har også god erfaring med avtaler og kontraktsrettslige spørsmål og hjelper deg gjerne.

 

HVA MED SAMBOERSKAP?

Norsk rett har ikke generelle lovregler om forholdet mellom samboere. Ugifte samboere er altså i utgangspunktet enslige, rettslig sett.
Likevel er det viktig å nevne at lovgivningen har regler om ektefeller som gjelder også for ugifte samboere. For eksempel er samboere likestilt med ektefeller når det gjelder omstøtelse av gave i konkursforhold, hvor den ene av partene kan bli fristet til å lure kreditorer, jf. Dekningsloven § 5-2. Et annet eksempel er at samboere med barn behandles likt med ektefeller i trygderetten, etter Folketrygdloven § 1-5.

Derfor kan samboere vanligvis fritt avtale hvem som skal eie de enkelte eiendelene. Om det ikke er inngått noen avtale, vil eierforholdet som oftest fastlegges i partenes direkte og indirekte bidrag til det enkelte ervervet. Dette betyr altså at de økonomiske forholdene helst bør ordnes gjennom ryddige avtaler. Der hvor det ikke er inngått avtaler, kan det være adgang til å kreve vederlag i situasjoner der den ene samboeren yter innsats og arbeid for familie og husholdning.

Norges Høyesterett har slått fast i en dom inntatt i Rt. 1984-497 at det ”ved oppløsning av samboforhold (må) være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger.”

Oppgjøret mellom samboere blir altså nokså likt det som ektefeller med fullstendig særeie må gjennom (Professor Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familierett). Ofte kan samboerskapsbrudd være sammensatte, hvor det er behov for noen med kunnskap, overblikk som har et ryddig syn på forholdene og hjelper deg med å se hva du kan ha krav på.

 

 

Hvordan løse uenigheter om formue og eiendeler?

Dessverre hender det at vonde samlivsbrudd fører med seg kompliserte spørsmål rundt penger og eiendeler. En del av løsningen består da i å ha god kunnskap om og en ryddig oversikt over hvem som eier hva, hva som skal deles. Og til slutt få et rimelig resultat som begge kan leve med. Det er det profesjonelle og rimelige resultatet som teller!
En god løsning følger ikke bare av lov. Dersom partene ikke blir enige vil det ofte være nødvendig med profesjonell juridisk bistand. Siden konflikter som regel ikke går over av seg selv. Derfor er det lurt å søke hjelp for å vite hvilke rettigheter og plikter som gjelder. DALAN Advokatfirma har gjennom 100 år bistått i alle former for ekteskapsproblemer. Kontakt oss gjerne på telefon 21 37 80 00 dersom du trenger hjelp.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *