Ektefelles råderett over eiendelene ved separasjon og skilsmisse

By | 23/02/2013

Hvilke regler gjelder for de økonomiske forholdet mellom ektefeller – både mens man er gift og ved en eventuelle skilsmisse? Hva er felleseie, og særeie – hva reguleres gjennom ektepakter?

Formuesforhold mellom ektefeller

I gjeldende rett går det et grunnleggende skille mellom det som heter felleseie og særeie. Det er først når ekteskapet tar slutt, at det får betydning om en eiendel er felleseie eller særeie. Felleseie betyr derfor ikke at ektefellene eier eiendelene i fellesskap. Felleseie inntrer der ikke annet er bestemt, for eksempel nærmere avtale eller særeie. Felleseie er heller ikke det samme som sameie, som enten reguleres av Sameieloven eller at sameie oppstår.
Reglene om formuesforhold mellom ektefeller er gitt i ekteskapsloven av 1991. Lovens system er at det som ektefellene hadde da de giftet seg, og senere skaffer seg, blir felleseie. Særeie betyr at det er en særskilt avtale mellom partene. Det kan også være slik at dette er bestemt av en giver eller arvelater.
Når det gjelder rådigheten, betyr dette retten til å råde over sine eiendeler. Ekteskapsloven § 31 bestemmer at ekteskapet ikke medfører noen begrensninger i «en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver». Dette betyr at hver ektefelle eier sitt, uansett om de har felleseie eller særeie. Gjeldende rett er slik at hver ektefelle har full økonomisk selvstendighet. Så kan det være slik at det enkelte ekteskap rent faktisk betyr at den ene ektefeller blir økonomisk avhengig av den andre.

HVEM EIER HVA?

Det kan være uklart hvem av ektefellene som har ervervet en gjenstand, eller om de har skaffet den i fellesskap.
Det er vanlig at man kjøper og dermed eier en ting sammen. Her kan det altså oppstå sameie. Vanligvis oppstår dette på tre måter:

 

  • Avtale
  • En annen, ofte kalt tredjeperson, bestemmer dette ved arv/gave,
  • Begge ektefeller eller samboere har bidratt til for eksempel anskaffelse av noe.

 

Ofte kan det altså være uklart hvem som eier hva eller hva hver av partene har bidratt med av midler og arbeid.

 

BEGRENSNINGER I EKTEFELLENES RÅDERETT

Det er ikke slik at en ektefelle kan helt fritt råde og bestemme over eiendeler som han eier helt selv. Dette er fordi noen eiendeler har så stor betydning for ektefelles daglige liv slik at begge bør være enige.
Etter Ekteskapsloven § 32 kan felles bolig bare overdras eller pantsettes hvis ektefellene samtykker.
Disse begrensningene kan ektefellene bare unngå hvis boligen eller innbo er særeie, altså særskilt og skriftlig avtalt, og at de har avtalt i ektepakt at rådighetsbegrensningene ikke skal gjelde, etter El. § 37.

 

ANSVAR FOR GJELD

Dette er en naturlig motsetning til at hver ektefelle råder over sitt, hvor det heller ikke er slik at ansvaret for gjeld er felles, etter Ekteskapsloven § 40. Hver av ektefellene må svare for det felleseie som en råder over, også med sitt særeie, for de forpliktelsene som han eller hun må påta seg, enten det er oppstått før eller etter ekteskapet.

Om en ektefelle skal bli ansvarlig for den andres gjeld, må ektefellen ha bundet seg til dette overfor kreditor.

En ektefelle er altså ansvarlig med hele sin formue og hele sin gjeld. Likevel er det altså slik at en kan inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og nødvendige behov, jf. § 41.

 

AVTALEFRIHET OM HVILKEN FORMUESORDNING

Det er altså slik at gjeldende rett skiller mellom ektefellene. Uansett om ektefellene har felleseie eller særeie, er de to selvstendige personer og kan derfor inngå bindende avtaler med hverandre. Utgangspunktet er altså at det spiller ingen rolle om ektefellene har felleseie eller særeie, så lenge ekteskapet består. Det er når ekteskapet oppløses når forskjellen får betydning.
Det praktiske spørsmålet er altså om ektefellene ved avtale kan bestemme hva som skal være særeie, og hva som skal være felleseie, eller på annen måte avtale seg imellom hva som skal gjelde.
Gjeldende rett er at en generelt har avtalefrihet. Loven og gjeldende rett bygger på at man derfor, langt på vei, kan avtale ulike ordninger.

Etter § 42 kan ektefellene avtale mellom seg at det som de eier eller senere erverver skal være unntatt fra deling – det betyr altså særeie. En slik avtale kan godt bety hele ektefellenes formue, altså fullstendig særeie, eller bare deler av den, altså delvis særeie. For eksempel kan man peke ut bestemte eiendeler eller en bestemt del av ektefellenes formue. Det kan også avtales at bare den ene ektefellenes eiendeler skal være særeie, eller de kan gjerne være tidsbegrensede.

Avtaler om særeie inngås gjerne i frykt for skilsmisse eller separasjon. Når ekteskapet likevel varer frem til den ene ektefellens død, vil særeie ofte være en dårlig løsning for den gjenlevende. Derfor er det adgang til at ektefellene bestemmer at de gjerne kan ha særeie, men at dette ikke skal gjelde ved opphør etter den enes død, det som gjerne blir kalt for «særeie i live, felleseie ved død».

Avtaler har også betydning ved et senere arveoppgjør. Derfor er det viktig å huske på at avtaler om formuesordningen har adresse både til situasjonen ved skilsmisse og ved den enes død. Alle avtaleformer som er nevnt må inngås i ektepakts form for å være gyldige for ektefellene og for arvingene deres, etter El. § 54 siste ledd.

En god avtale regulerer gjerne partenes behov og løser på dem på best mulig og fortest mulig måte. Det kan være behov for fleksible og rimelige avtaler, eller at man lurer på hvilke man avtaler man kan inngå før det strider mot loven eller gjeldende rett. Vi i DALAN har bistått klienter gjennom mange år i både ekteskapsrettslige, avtale og formuerettslige spørsmål.

 

EKTEPAKTER OG VERN

Som nevnt kan ektefellene inngå bindende avtaler med hverandre. De kan gjerne kjøpe av hverandre, bytte også videre. En avtale om formuesordningene, eller en gave mellom ektefellene, krever at avtaler skjer gjennom ektepakt for å være gyldig. Dette fordi man da har sikret en god og trygg ramme rundt avtalene og unngå ord mot ord. Formkravene til ektepakten er de samme som for testamenter, etter El . § 54. Selv om avtalen, eller en gave, er gitt gjennom ektepatks form, må den tinglyses. Det betyr at den må registreres for å få rettsvern mot først og fremst avhenderens kreditorer, etter Ekteskapsloven § 55.
Når ekteskapet tar slutt kan det derfor være vanskelig å holde orden på så vel avtaler som offentligrettslige krav eller begrensninger som følger av Ekteskapsloven. Derfor hjelper vi deg gjerne med dette.

 

Advokathjelp ved separasjon og skilsmisse

Både de rettslige spørsmål og eventuelle personlige konflikter må håndteres på en sikker og profesjonell måte for å nå frem. Alle familierettslige problemstillinger må håndteres individuelt og både godt skjønn og erfaring er nødvendig for å oppå best resultat.

DALAN advokatfirma har drevet advokatvirksomhet siden 1862, Vi har erfarne advokater som ha ført  saker om skilsmisse og barnefordeling for alle rettsinstanser – inkludert Høyesterett.

Vi har den faglige tyngde og de personlige kvalifikasjoner som skal til for å løses din sak.

Gå til denne siden for kontaktinformasjon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *